I Laos

Og med ett var Mari og Karoline reist til Kambodjsa, mens jeg er igjen paa Dondet, en av de saakalte 4000 oeyene helt soer i Laos, alene. Laos er forresten helt fantastisk. Iallfall saa fort vi kom oss over grensa og til Luang Prebang. Paa grensa ble vi lurt maksimalt, og endte opp med aa kaste fra oss planen om en todagers baattur og heller betale dyre dommer for en VIP-buss paa helt nyasfalterte veier. Den motorveien saa vi aldri noe til. Bare uforglemmelig natur og vakre fjellsider og de koseligste landsbyene hittil. Og verdens stoerste humpler i historien, med mer grus enn asfalt, saa det kan igrunn ikke engang kalles en motorvei. Reisen som skulle ta rundt seks timer tok tolv. Den turen tar jeg bare en gang.. Vel fremme i den UNESCO-bevarte byen noet vi dagene med fossefall, bjoernebesoek, nattmarked og mango-shaker med kokosmelk i. Det er herved den nye favoritten i leskedrikk. Og saa fant vi oss en nye gruppe mennekser aa henge med. Denne gangen bare to fra England og resten fra USA, Canada og Nederland. Det viste seg aa bli vaare neste turkamerater og vi bestemte oss alle sammen for aa dra sammen soerover for aa leke med baderinger i en by bare kjent for dette, Vang Vieng. Dagene i Vang Vieng var merkelige, men veldig artige. Det er en bitteliten by med et par gater, full av restauranter som alle viser enten Family Guy eller Friends paa dagene, og en hel haug med reiseselskaper klare for aa guide deg videre. Den saakalte tubingen bestod av en passe stor elv full av barer paa begge sider av elvebredden. Greia var ikke vanskeligere enn at du ble kjoert med tuk-tuk til foerste utested, var der til du gikk lei, satt deg i baderingen din og seilte nedover elven til neste bar. De forskjellige barene konkurrerte alle om aa vaere mer populaer enn de andre og tilboed alt fra gjoermebad til husker du kunne slenge deg ut i vannet med. Jeg kan ikke si annet at det er et veldig rart opplegg, men som vi koste oss! Spesielt i gjoerma:D Men vi kunne ikke leve i denne fanstasiverden for alltid og for et par dager siden bestemte vi oss for aa dra soeroer mot grensa til Kambodsja. Turen tok et doegn og innebar min foerste erfaring med en sleeping-bus. Og jeg klager naar jeg maa holde meg innenfor rammene paa en 90 cm-seng. Jeg tar det tilbake og lover aa aldri klage igjen. Madrassen om bord paa denne bussen kan umulig ha vaert bredere enn 60 cm.. Jeg var naere paa aa falle ut saann ca hele natten igjennom, men jeg syntes mer synd paa den stakkars godt voksne mannen ved siden av meg som saa ut til aa slite enda mer.
Dondet er jeg altsaa paa naa. En kjempeliten oey bare en halv time eller noe fra grensa til Kambodsja. Mari og Karoline dro i forveien til Kambodsja i gaar tidlig, saa dette er offisielt andre dag alene paa eventyr. Og det gaar helt greit. Natten er et mareritt i og med at stroemmen gaar kl 22, og hyttene vi sover i har luker i baade tak og vegger saa alskens herligheter av smaadyr kan komme og gaa som de selv oensker. I natt vaaknet jeg opp med en kakerlakk i munnen, og den var stooor! Og hanen utenfor begynte aa ule allerede halv fem i dag tidlig. Det var like foer jeg gikk imot alle prinsipper og knakk nakken paa det lille kreket, men jeg telte til ti flere ganger og sovnet tilslutt. Dagene kan jeg ikke klage paa. Maten her er like god som i resten av Laos og jeg koser meg meg aa proeve ut den ene restauranten etter den andre. Oeya er dessuten helt flat, saa perfekt for halvlange sykkelturer. Det er det jeg har gjort i dag. Rundt og rundt. Det var kjempekoselig. Og etter det ble jeg kjent med en jente fra Nederland som jeg tilbrakte ettermiddagen med. Hun reiser ogsaa alene, saa vi noet hverandres selskap i et par timer med aa utveksle reiseopplevelser fra maanedene hjemmafra. Planen naa er aa bli her til 3 juni foer ogsaa jeg forlater Laos for Kambodsja. Dit reiser jeg med en buss som kommer frem allerede samme kveld. Saa har jeg torsdagen alene i hovedstaden Phnom Phen foer Oeystein endelig kommer:D Og saa tilbringer vi de to siste ukene sammen med aa reise rundt i Kambodsja. Det kommer til aa bli saa bra og jeg overdriver ikke litt engang naar jeg sier jeg aldri har gledet meg saa mye noen gang. Tror jeg velger aa runde av her. Jeg har to timer igjen med lys i hytta, og de skal jeg utnytte saa godt jeg kan. Kanskje lade opp kameraet for eksempel. I gaar var det mobilens tur. Maa prioritere litt naa med bare fire timers stroem daglig og bare en stikkontakt..