Så da var det avgjort, at vi velger forskjellige veier i begynnelsen av mai, Emma og jeg. Emma blir igjen for å oppleve mer av India, mens jeg har bestemt meg for å bli med Karoline østover. Ruta er ikke helt fastsatt ennå, men jeg kan også komme med et par nøkkelord: sand, sjø, nudler, Thailand og Kambodsja. Iallfall sånn til å begynne med. Med hjemreise i tid til Roskilde. Forhåpentligvis hjemme lenge nok til en liten klesvask eller to før jeg stikker dit.
Egentlig er jeg så trøtt at jeg bare hadde bestemt meg for å legge meg, men jeg havnet allikevel foran pc'en og tenkte jeg da like gjerne kunne skrive en setning eller to.
Setning nummer 1: Pizza med spinat og kanel er ingen fantastisk gastronomisk opplevelse. Det er derimot smeltet og så stivnet igjen-påskesjokolade fra Freia, og tyrkispepper! Lenge leve mammaene til Emma og Heidi. Det var som pappa så kjærlig sa det da jeg fremmet mine ønsker om en norsk påske i India: "Kom hjem, du, så skal du få så mye sjokolade du bare vil ha". Hm.. Det skal jeg huske på. Men i dag følte både Emma og jeg at vi satt i enden av regnbuen, med en påskehare på delings og en skål med lakris. Nå har jeg også feiret påske. Lykke!
Setning nummer 2: Å bryte seg inn i et gammelt fransk kolonihus er ikke så vanskelig som jeg først trodde. Det er bare å hoppe over muren. Det gikk fint det. Dørvakten vår har nemlig blitt bestefar, så da blir vi nødt å ta saken i egne hender.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Enig med Tore, jeg;)
Legg inn en kommentar