Hyttetur fortsettelse

Jeg og Cecilie befinner oss fortsatt i the Queen of the Hills – Darjeeling. I litt over en uke har vi gått opp og ned bratte bakker i forskjellig gjøremål, hotellet vårt ligger ganske langt oppe i fjellsia. Vi spiser frokost hver morgen i roof top restauranten til hotellet, som er drevet av familiens fnisete tenåringer når mamma er borte. Bra gjeng det der! På lørdag feiret alle byens tempel Buddhas bursdag, noe vi fikk deltatt i. Det har seg sånn at noen dager i forveien, på vei hjem fra besøk i teplantasjen, ble vi stoppet på veien av en munk med mye på hjertet. Vi ble invitert til tempelet hans enten fredag eller lørdag og fikk en noe utilstrekkelig veibeskrivelse. Lørdag morgen spurte vi hotellets resepsjonist (som har det med å arrangere Counter Strike lan i internettkafeen) om han visste hvor vi skulle. Det viste seg å være ganske langt unna.. Det ble snakk om to store tempel som også blir nevnt i den O'Store guideboken vår. Ok – tenkte vi, det må være en av dem. Vi tok en overbetalt taxi til det første. Utrolig digert, ca 200 munker, vakkert i solskinnet. Rundt klokka ti begynte en prosesjon av trompeter og trommer (og en statue av Buddha) etterfulgt av en hel flokk vanlig og festkledde mennesker som skulle ut å lufte Buddhas tekster, båret på hode. Forsinkelsen i toget ble ganske stor også når andre besøkene skulle velsignes av hver rull. Vi prøvde spørre etter munken vår, uten større hell. Den hjelpsomme trafikkkonstabelen utenfor mente det var snakk om det andre store tempelet, i gåavstand. «How many minutes?». Etter å ha gått en to/tre av konstabelens 20 minutter i oppoverbakke, nærmest nedkjørt av toy train på joy ride, passerer vi det andre bursdagstoget. Munken vår kjører forbi i en jeep like etterpå, i motsatt retning. Vi var på vei mot det største og eldste tempelet i Darjeeling og blir tatt med et stykke tilbake på veien til det minste og nyeste tempelet i mils omkrets. Ved første øyekast trodde jeg det bare var bitteliten byggeplass i ei skrent. Seremonien, blir vi forklart, er en av de viktigste for buddhister, på den helligste dagen i året. Pinlig blir vi gjort klar over at vi er plassert på samme sted som lamaene sitter. Alle menneskene der ser ikke ut til å reagere heldigvis. Lamaene synger litt, velsigner litt, kaster ris på folk og sender en tekstmelding. Vi blir også med på runden med å drikke velsignet vann, spise noe, få oransje brus i håret og slått i hodet med en hellig skrift. Haiker hjem med en buss for 10 rupie, jevnet ut taxien fra tidligere på dagen.

Søndag tenkte vi at vi skulle se soloppgangen fra Tiger Hill, en skikkelig turistattraksjon. Vandrer nedover fra hotellet i firetiden for å finne en taxi. Begynner såvidt å ane hva vi har gitt oss ut på når vi sitter stuet sammen som sardiner med engelskmenn i en liten bil. Trodde fortsatt ikke mine egen øyne når vi ankommer nasjonalparkens parkeringsplass som klokka fem om morgenen er et himla kaos. Jeg synes at Lonely Planet bare kunne skrevet det; soloppgang på Tiger Hill er et helvetets sirkus. Punktum. Vi så saktens sola, ellers var det overskyet så vi kunne ikke se fjellene som vi hadde håpet. Vi så også indiske turister i tusentall hyle og skrike over første glimt av ildkula over horisonten. Indiske turister bor på de fineste hotellene og er mest stæsja opp av alle man ser her, de synes vi ser litt uflidde og ekle ut. Men når de fryser er alt lov, kjøkken- og badehåndkle som turban og sjal. De ser ut som en gjeng uteliggere på luksusferie. Når sola var vell oppe ble Cecile og jeg et yndet tilskudd til familiefotografiene til en håndfull småbarnsfamilier.

I dag morges våknet jeg av at det banket på døra til rommet vårt. Da jeg stakk hodet ut ble av en eller annen grunn ikke overrasket av å finne hotelleieren (familiens overhode) i full fart opp trappa med et bredt smil. «Come see the mountains!!». Vi tumler ut av senga, finner sko og ut av at klokka er kvart over fem, før vi tasser opp på taket av Hotel Aliment. Der er det klar himmel, soloppgang og en fantastisk utsikt til Himalaya! Flere av hotellets gjester står i nattøyet, gjesper og småler over hendelsesforløpet. En mer kongelig utsikt enn det vi var vitne til i dag skal du lete lenge etter.