I Phom Penh

Saa var jungel-eventyret over for denne gang. Den siste natten ble minneverdig nok. Det var gecko-fest paa rommet mitt hele natten, ikke noe jeg var helt storfornoeyd med. Geckoer er snille smaakryp de, altsaa, og jeg ble veldig vant til aa ha dem rundt meg i India, der det sikkert finnes like mange geckoer som innbyggere, men denne natten dro geckoene det for langt. Foerst satt de bare ved luka over vinduet og spiste mygg, helt greit. Saa begynte de aa krype rundt i taket. Det var da hjertet begynte aa slaa litt fortere enn vanlig. Men de saa ut til aa holde seg unna senga mi, der jeg satt med lommelykten i den ene haanden og boka mi beredd i den andre. Jeg bestemte meg for aa forsoekte aa sovne foer stroemmen gikk og skulle bare sjekke rundt i myggnettingen en siste gang for aa forsikre meg om at jeg var alene, da jeg oppdaget den. Det maa ha vaert en pappa-gecko for den var mye stoerre enn de andre. Og den satt oppe paa myggnettingen. Bare halen roerte paa seg. Hjelp, tenkte jeg. Aldri i livet om jeg sovner med den der over hodet mitt. Jeg forsoekte aa legge en slagplan og kom frem til at den maatte bort. Men hvordan? Med makt, var det jeg tilslutt kom frem til. Jeg reiste meg opp, tok et godt tak i boka mi, lukket oeyene og slo. I det sekundet jeg slo angret jeg allerede, ikke for aa ha brukt fysisk makt, men for at jeg hadde lukket oeynene. Naa kunne den jo vaere overalt. Jeg stod der med lukkede oeyne en liten stund foer jeg tilslutt tok mot til meg og aapnet dem igjen. Den var fortsatt der. Jeg slo igjen, og igjen. Rikket seg ikke. De smaa kloerna klamret seg fast i nettingen og jeg gav opp. I lotus-stilling satt jeg meg ned igjen, med morderblikket mitt godt festet paa det lille udyret som hindret meg fra aa sovne.. Ingen soevn i natt, tenkte jeg oppgitt. Tilslutt maa den ha tatt hintet, for den begynte aa bevege paa seg. Den gikk naermere og naermere kanten, foer den tok sats og hoppet til vinduskarmen. Jeg pustet lettet ut. Neste morgen forlot jeg gjestehuset, og satt meg paa en baat tilbake til fastlandet.
Paa grensa over til Kambodsja ble jeg tilbudt en ektemann fra Laos. Han smilte saa soett i det han stemplet passet mitt, men jeg takket pent nei for det. At de andre jentene foran meg i koeen hadde faatt akkurat samme tilbud gav meg ikke akkurat foelelsen av aa vaere spesiell nok. Det kunne jo blitt et eventyr.. Men turen ned til hovedstaden skulle vise seg aa bli eventyr nok. VIP-bussen hadde i mellomtiden forvandlet seg til en minivan og antall passasjer i bilen hadde oekt. Brutte loefter overrasker meg ikke lenger. Eller feilinformasjon som det kalles her. Ikke etter saa mange uker paa reise. Seks timers kjoering betyr som regel 8-12, VIP-buss kan vaere altfra esel til motorsykkel og highway er ganske enkelt en vei. Sjeldent dekket av asfalt. Men det er helt greit. Jeg ankom Phnom Penh sent i gaar kveld, og da satt Mari og Karoline allerede og ventet paa meg i "stua". I gaar kjoerte jeg forresten moped-tuktuk for foerste gangen. Jeg maa innroemme jeg saa mest dumt paa sjaafoeren da han stoppet og spurte om han kunne kjoere meg "hjem" igaar kveld. Der stod jeg med en latterlig stor ryggsekk paa ryggen, en hakket mindre stor sekk paa magen, en veske rundt halsen og en bok, samt solbriller i haanden. Skulle han faa meg meg og alt jeg eide til et gjestehus? Og jada. Jeg hoppet paa, litt nervoes, og minutter senere stoppet han utenfor guesthouse nr. 11, Happy Guesthouse. Og det var det virkelig. Dekorert med juletrelys, palmer, og hengekoeyer oste stedet av god stemning. At hele gjesehuset er bygget ut i innsjoeen gjoer heller ikke stedet mindre eksotisk. Rommet vaart skal jeg ikke skryte for mye av, men det har vifte, ingen smaakryp og to senger vi deler paa. Det oppfyller nok av mine krav. Og dusj og toalett paa gangen. Vi har egentlig et toalett paa rommet ogsaa, men det har verken tak eller doer saa det bruker vi ikke saa mye.. Hehe. Jeg maa le litt for meg selv naar jeg tenker paa hula vaar.
Naa sitter jeg paa en altfor fancy kafe og drikker en altfor dyr mocca, men de har gratis internett, saa jeg antar det gaar opp i opp tilslutt. De andre bestemte seg for aa ta den obligatoriske museumsrunden i dag, mens jeg sparer den til Oeystein kommer. (Bare en dag til!:D) Byen er forresten veldig sjarmerende. Fikk se en del av den paa turen fra gjestehuset like utenfor sentrumskjernen og inn til elvesiden, som regnes som midt i byen. Med alle markedene og bodene kan den minne en del om India, mens arkitekturen tydelig baerer preg av franske influenser. Menneskene jeg har moett til naa har alle vaert veldig trivelige og hjelpsomme. Paa hvert gatehjoerne staar det minst ti tuktuk-sjaafoerer villige aa ta deg hvorhen du vil. Min sjaafoer tok meg likesaa godt med seg en snartur hjem til familien sin for at jeg skulle faa hilse paa dem. En koselig kar. Senere i dag skal vi Russian Market, som foelge LP-boka er noe man boer faa med seg mens man er her. Selv om sekken min er fullpakket nok fra foer av. Jeg skal gjoere mitt beste for aa dra derfra med saa lite tull som mulig. Enn saa lenge, ha det saa bra!