Nå ligger jeg i nyoppredd seng, med et smil om munnen. Jeg skriver nemlig på min egen data. Det er som å være gjenforent med en del av meg selv. Ok, tok kanskje litt i der, men det er deilig iallfall. Og det er noe som har hengt over skuldrene mine i altfor mange dager. Da dataen først bare sovnet inn en dag ble jeg helt fra meg av fortvilelse. Så skjedde det saker som fikk det lille dataproblemet mitt til å virke som en filleting i forhold. Allikevel var det noe jeg ikke helt klarte å legge fra meg. Etter flere samtaler med data-geniet av en pappa jeg har, kom han frem til at det måtte være intern-minnet på dataen som hadde streiket. Jeg fortalte dette til rektor Selva, som da endelig hadde hørt noe fra dataselskapet. De visste ikke hva som var galt, men skulle gjøre et forsøk for et beløp opp mot en hel månedslønn. Det hadde Selva nektet og han hadde da levert inn til neste firma. Han videreførte beskjeden min fra dataeksperten i nord, og i dag fikk jeg den tilbake - med et nytt intern minne! Nå kan jeg endelig ta opp kontakten med venner og familie, og på ordentlig komme igang med gruppeprosjektet om Gandhi, som mildt sagt stresser meg litt..
Oppdatering om været: ingen nedbør til nå, men et tynt skydekke foran sola. Eller er det bare forurensing og eksos? Hadde med genser på skolen i dag, men brukte den ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar