Lys fremtid

Det er så mye å glede seg over her i livet. Familien, vennene, kjæresten og alle de gode erfaringene og opplevelsene livet gir deg. Men livet er ikke alltid like enkelt. Motstand er det ingen som slipper unna. Sorg og smerte er noe vi alle må igjennom. Ofte følger gjerne en hel rekke av ulykker når man først føler at livet stritter i mot. Kanskje for at man da allerede føler seg svak og motstandskraften ikke er like sterk som vanlig. I India er man heller ikke spart for motstand og vanskeligheter. Vi opplever det alle på forskjellige måter og av ulike sjangre. I dag har jeg et møte med ovelegen på sykehuset her i Pondi, der jeg ble antastet av en av hans ansatte tidligere denne uka. Skoleledelsen har allerede vært i kontakt med denne overlegen og fått legen som behandlet meg sparket. Men selv om den mannen ikke jobber der lenger, betyr ikke det at saken er over. Fremover følger samtaler med sykehuset, forklaringer må gis, hendelsen må igjen gjenfortelles og orker jeg, får jeg også hjelp til å ta dette videre til indisk politi. I løpet av de siste dagene har jeg vært i gjennom mange følelsesstadier. Alt fra sinne, frustrasjon til ren selvmedlidenhet. Helt naturlige reaksjoner på en opplevelse som aldri burde funnet sted i utgangspunktet. Men jeg er ikke alene. Verken hjemme eller her i India. Støtteapparatet i de der hjemme og nettverket i India har vært uunnværlig, og flere ganger i løpet av den pågående prossessen har jeg blitt overrasket over i hvilket grad folk faktisk selv lar seg engasjere og bli berørt. Samtalen med sykehuset i dag er kanskje bare starten på en krevende prosess med flere autoriteter, men jeg velger å se lyst på fremtiden og føler meg klar til å avslutte dette kapitlet i livet mitt snart. Livet er for fantastisk og verdifullt til at vi får la oss knekke fullstendig av motstand. For belønningen for strevet er så ufattelig høy!