Så ble jeg magesjuk tilslutt jeg også. Jeg har vel egentlig bare ventet på det, men overbevist meg selv om at Pondi-bakteriene og jeg kom godt overens eller noe, og dessuten har vi vært utrolig påpasselige med antibac'n og nesten bare spist på trygge plasser..
Da jeg våknet i dag tidlig derimot visste jeg at ikke alt var som det skulle, men jeg ville ikke innse at det var magesjuke før jeg lå med hodet i do. Først trodde jeg kanskje det var varmen som tok meg, fordi vi har hatt strømavbrudd fra i dag tidlig til nå på ettermiddagen, så viftene sluttet å fungere - noe som igjen gjorde rommet vårt til en badstu. Så trodde jeg kanskje jeg var så slapp fordi jeg var dehydrert, men så begynte fyrverkeriet i magen og da jeg skjønte det. Med ett syntes jeg veldig synd på selv der jeg lå på baderomsgulvet i forsterstilling og gråt, og bare ventet på neste spyrunde.. Joda, jeg er egentlig litt av en tøffing, men når det kommer til oppkast og mageproblemer og sånn vil jeg helst bare bli tatt hånd om og strøket på ryggen.. Det må vel være lov til å innrømme det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
ÅÅ Helene. Vi er her for deg selvom vi ikke er tilstede fysisk. <3
Ja, hva med maten du spiste med fingrene igår! Ja, jeg synes ordentlig synd på deg, men som du vet er det helt uugåelig. Klem
Å, stakkars deg! Magesyke er så fælt. Håper det er long gone nå, og at du har det bra! Knallgøy å følge med på bloggen:)
Legg inn en kommentar