Hos en indisk optiker

Vi har ikke strømavbrudd, altså. Vi har det bare bortprioritert bloggen litt, men tenkte å gjøre opp for det nå. I går dro vi på Auroville Beach for å lese og sole etter skolen. Auroville beach ligger en 15-minutters tur unna Pondi sentrum og tilhører egentlig en hippiekoloni i området, men det er ikke verre enn at også vi får bruke stranda deres. Det ble vel kanskje ikke så heftig lesing der vi lå i sanda og forsøkte å være produktive, men de fleste kom igjennom et par artikler før vi dro mot sentrum igjen, fulle av herlige d-vitaminer. Det var da vi tok turen innom en indisk optiker for kjøpe briller! Helt siden jeg ble hekta på floker i håret og grønnsaker, har jeg ønsket meg farfar-briller, og dette er virkelig mekka for sånne innfatninger. Overalt i byen ser jeg eldre mennesker med det ene morsomme paret etter det andre, og jeg blir helt grønn av misunnelse. Butikken lå opp en snirklete trapp i andre etasje, og hadde jeg ikke fått veibeskrivninger av en venninne i klassen, hadde jeg nok aldri visst at den lå der. Som en skjult perle, dekket av av fargerike reklameplakater. Inne i butikken ble vi vennlig mottatt av en hel horde menn i alle mulige aldre, og det første som lyste opp under disken var brilla mi. Trodde jeg iallfall. Men det viste seg at de tjue brillene de hadde under glassdisken, bare var en brøkdel av hva de gjemte i skuffer rundt om i resten av butikken. For en god time var jeg så nære himmelen som jeg har vært på lenge. Vi kikket på kanskje 57 par før Emma, Karoline og jeg bestemte oss for de vi ville ha. Jeg endte opp med to lesebriller og et par solbriller, men før de kunne bestilles måtte jeg ta synstest. Den ble tatt i en campingstol midt i rommet og den elektroniske bokstavtavla var strategisk plassert der det var plass, oppe i et  hjørnet over disken. Det er det som er så fantastisk praktisk og sjarmerende med India. Alt skjer på plass her. Mye iallfall. Er skoene dine ødelagte så bytter de såle mens du ser på, og skal du kjøpe briller og behøver en synstest er det det minste problemet i verden. Alt utstyret ligger i en kasse ved vinduet, klart til bruk. Ikke snakk om å bestille noen time eller sette av et fancy rom til det. Og brillene er klare om to dager. Kan tro jeg gleder meg! Det artigste, uten om brillene, var prisen, men den kan vi avsløre en annen gang. Det blir så mye stress om alle svaksynte fra vesten skulle fly til Asia for å kjøpe briller - bare fordi briller hjemme koster opp mot en årslønn.. Men billig var det. Omtrent like billig som middagen i går til 4 norske kroner. Og jeg lover at jeg ble mett!  

I dag har vi hatt forelesning og seminar, lest artikler i hytta i vannet og ikveld skal vi se på film med klassen om privatiserte militærstyrker i Irak. Det kan høres ut som en ferie, mye av det vi skriver om i bloggen, men tro meg; det går mest i krig og fred og sånn. Ikke det at jeg klager på det heller:)