Gratulerer, Slumdog Millionaire

Vi hadde celebert besøk på skolen i dag. Læreren vår, Andreas, fikk et litt uventet besøk fra en kollega fra Østerrike. Hun ble så imponert av skolen og studiet vårt, så hun tilbød seg å fortelle litt om det arbeidet hun har drevet med de siste femten årene som både forsker og lærer. Jeg satt der med spissede ører, og tenkte bare: der hun er nå, vil jeg også være om 15 år! Det var virkelig en super dame. De siste 15 årene hadde hun jobbet med uttallige prosjekter i hele India og reist rundt i landet i tilsammen 3,5 år. Før forelesningen fikk jeg gleden av å spise frokost med henne og da kom vi i snakk om den aktuelle filmen Slumdog Millionaire. Litt artig å være akkurat i India når den filmen stikker av med så mange som åtte Oscar! I følge indiske medier er det nærmest en folkefest i dag, og bevis på det fikk vi da vi kom på butikken i ettermiddag og så en kjempestor plakat til ære for filmen og alle dens involverte. Men i forkant av filmens mange nominasjoner og positive kritikk har det pågått heftige debatter om den her i India. For det første vises ikke filmen i andre indiske byer enn Mumbai, så alle i klassen som håpet å få se den her i Pondi får nok tålmodig vente til den kommer ut på svartemarkedet. Selv så jeg filmen før jeg dro, og elsket den! Jeg falt for hva jeg oppfattet som ærligheten bak mange av problemene India strir med og selvsagt den sterke kjærlighetshistorien, men tenkte ikke da på hvordan indere generelt kom til å oppfatte filmen. Mange her mener nemlig den setter India i et negativt lys ved å filme slumområder og fattigdom, og tar fokuset vekk fra alt det India har å være stolt av. Det lages tusenvis av slike filmer i bollywood hver dag, sies det, men filmen er ikke bra nok før den får vestens anerkjennelse. Dette begynte jeg først å tenke på etter jeg kom hit. Men igjen. Det er stor forskjell på rurale og urbane India, fattig og rik, de maktesløse og de med penger. Det er ingen hemmelighet. I alle store indiske byer finnes det slumområder der folk lever i små skjul uten verken tilgang på vann og elektrisitet. Dette løses kanskje ikke ved at en engelskmann produserer en film som belyser denne urettferdigheten, men det gir iallfall verden et innblikk i hvordan livet til mange kan være i et land som om 20 år antas å være en av de største økonomiske maktene i verden. En film å debattere er iallfall helt sikkert. Så gjenstår det bare å se om filmen nå blir vist på flere indiske kinoer, etter alt mediaoppstyret den har fått i forbindelse med årets Oscar-utdeling.