Første ordentlige skoledag

Det var første ordentlige forelesning i dag, og også dagen for det store skumle foredraget vi har forberedt hele uka. Ok, så mye innsats hadde vi kanskje ikke lagt i det, men det innebar å si noe høyt på engelsk om konflikten i Burma og det var nok for å gjøre meg litt sånn smånervøs. Men dette var etter lunsj. På formiddagen hadde vi første time med den nye foreleseren vår for to uker fremover, italienske Andreas. Han virket som mer enn en real kar og trolig et kommende forbilde for mange i klassen. Det virket som om han hadde bodd over hele verden allerede, tross hans unge alder, og det satte virkelig igang tankene mine om fremtidige utdanningsplaner. Jeg blir så nygjerrig når jeg hører om alt det morsomme folk har gjort til nå. Ikke det at jeg sittet på en stubbe i skogen hele livet jeg heller, men det er alltid artig å få litt inspirasjon for fremtiden av folk med de samme interessene som deg selv.
Vel hjemme i Pondi var det tid for nok en bytur. Det blir et par av de i uka. Nå i begynnelsen er det alltid noe vi føler vi trenger eller behøver å fikse; i dag var det mobil og yogamatte. Nei, mamma. Jeg har ikke vært flink. Første uka var det for mye på skolen og nå finner jeg ikke yogamatte noe sted, men jeg skal gjøre en innsats igjen så snart jeg kan. Snart setter vi igang med yogatimer hver morgen her i palasset vårt, og da skal jeg spørre yogalæreren om hun skal skaffe meg en. Men jeg puster og sånn da, ordentlig dypt flere ganger om dagen:)
Etter en kraftig middag på den nye stamrestauranten vår, Surguru -100% vegetar, var det hjem for å lese litt pensum. Vi endte opp med å se på hysterisk morsomme og unødvendige punjabi-kjøp (indiske tunikaer med bukse) og snakket litt om mageproblemer og avføring. Det er mest det det går i for tiden. For øyeblikket virker det som om de aller fleste på huset er litt sånn småugne i kroppen, og selv om vi bare har kjent hverandre i en drøy uke har det allerede blitt en rimelig uhøytidelig og løs stemning her. Det passer meg bra igrunn!